Radio oppsummering

Av Jens Eriksen (ingen film/bilder)
Vitamin Sandnes. Radio

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Lewis & Taggart

Et grått kontor, eller en seremoni i pomp og prakt?

Tekst: Carina Strøm Smith
Foto: Jenny Hope

Et ensomt kontor står i midten av Langgata. Hva gjør det der? Hvorfor er det ikke del av et større kontorbygg, men alenestående, en liten brakke i midten av en folketom gågate i den lille norske byen Sandnes? Klokken utenfor kontoret forteller at tiden er kvart på tre – men når klokken er fire vil ingen mann eller kvinne brase ut døra til kontoret på vei hjem etter en lang arbeidsdag. Det har seg nemlig slik at kontoret ikke er åpnet enda – det røde båndet har ikke blitt klippet.

Starten på reisen
Chloe Lewis og Andrew Taggart startet livet i Canada. Etter grunnskoleutdanningen bestemte bestemte begge seg for å ta en tur ned den kreative stien, og tok på universitet hver sin BFA (Bachelor of Fine Arts), Lewis i Vancouver, Taggart i Montreal. Men en Bachelorutdanning mettet ikke sulten, og kunstnerne bestemte seg for å arbeide videre innen faget ved å ta en Master of Fine Arts på Kunsthøgskolen i Bergen. Dette er hvor de møttes.

Dere er altså del av Vitamin Sandnes-prosjektet. Er dette første gang dere har en utstilling i Norge, eller har dere arbeidet med prosjekter her før?
(Lewis) Vi har faktisk hatt et annet større prosjekt enn dette i Norge, i Bergen. Ellers har vi hatt utstillinger i Canada, USA, og Spania, samt noen andre små prosjekter her og der.

Hva var idégrunnlaget for akkurat dette prosjektet?
– (Taggart) Til Vitamin Sandnes hadde vi et par idéer fra starten av. Vi hadde bestemt oss for at vi ville prøve noe med båndklipping å gjøre, den type åpningsseremonier hvor man klipper et rødt bånd. Vi fikk også en idé av et kontorbygg, og med litt tid bearbeidet vi de små idéene og skapte utstillingen som nå står i Langgata.

Hvordan har opplevelsen vært? Kjente dere noen av de andre kunstnerne på forhånd, eller har dere blitt kjent med noen av dem nå?
(Lewis) Nei, vi kjente ingen da vi startet. Vi har snakket litt med Monica (Winther, veggtegning), men har ærlig talt ikke fått tid til å ordentlig kjent med noen – alle er her på forskjellige tider, og når de først er her er de ganske opptatte med arbeidet sitt, så det har bare blitt sånn.

Har dere sett på noen av de andre kunstnernes arbeid da?
– (Lewis) Det har vi heller ikke – men vi gleder oss til å sjekke det ut på tirsdag!

Men andre kunstnere til side – er dere fornøyd med resultatet deres? Tror dere dere vil klare å formidle det budskapet dere ønsker?
– (Taggart, ser seg litt fra side til side og smiler litt skeptisk) Jada, vi er veldig fornøyde! Men det er opp til dere som kommer og ser på innstalasjonen å begrunne hva det skal bety. To personer som kommer og ser på utstillingene i Vitamin Sandnes kan ha helt ulike meninger om hva det de ser på er – det er det som er så morsomt med prosjekter som dette.

Hva øyet ser
Så hva betyr egentlig innstalasjonen? Kanskje handler det om de små øyeblikkene i hverdagen – hvordan det å få sitt eget kontor kan bære like stor betydning for en enkeltperson som det å åpne et helt bygg kan for en annen. Kanskje er det en kritisk kommentar om hvordan en stor åpningsseremoni med rødt bånd og klipper bak finstaset kun er åpningen av enda et grått og trasig kontor. Kanskje handler det om det moderne menneskets behov for annerkjennelse, hvordan mange vil plassere seg selv og arbeidet sitt så sentralt som mulig ut av et ønske om å bli iakttatt. Lewis & Taggart mener at betydningen av kontoret er helt opp til øyet som ser – hva ser du?

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Alex Shady & Hadas Kedar

This slideshow requires JavaScript.

Foto: Ellen Roti

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Nils Rostad

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Thora Dolven

Samler på lyd

Tekst: Ingvild Ihle
Foto: Emma Olsson Hauge

Lydsamleren Thora Dolven Balkan har laget en film og en lydinstallasjon. Disse utstilles i Galleri G i Sandnes i perioden 14-23.oktober.

Lydinstallasjonen består av lyden av forskjellige versjoner av skritt. – Alle får forskjellige assosiasjoner til lydene, for eksempel en kvinne som har det travelt på asfalt eller en gammel mann med støvler, forteller Dolven. -Installasjonen er en lek med assosiasjoner, men også en fortelling, som ender med en flokk som løper. Hun har vert opptatt av lyder så lenge hun kan huske og kaller seg selv for en lydsamler.

Påvirkning
– Jeg er veldig opptatt av hvordan lyden oppfattes nå i dette øyeblikket, i forhold til hvordan den blir oppfattet på film, sier Dolven. Lydene på film blir kalt for ”Foley-lyder”. Disse blir lag til filmen når redigeringen er ferdig. – Det er det som er så spennende med lyd, alle får forskjellige emosjonelle reaksjoner på dem, sier Dolven. – Det er derfor jeg synes at det er spennende med hvordan lyden oppfattes på film, fordi der vil filmen at du skal oppleve lyden på en helt spesiell måte og få en spesiell følelse, sier Dolven.

Filmen
Lydinstallasjonen hører sammen med filmen som skal vises. Filmen er et mentalt bilde.
– Jeg har forsøkt å gjenskape et bilde jeg alltid fikk på netthinden som barn når jeg hadde opplevd mye eller hadde vert stresset, sier Dolven. Filmen veksler mellom et bilde av en person som går alene, og et bilde med mange personer som løper. – Den handler om å finne ro i kjernen av kaos.

Nå tiden
– Grunnen til at jeg ville være med på ”Vitamin-Sandnes” var fordi jeg synes at det hørtes ut som et fint prosjekt, det er veldig kjekt å få vise verkene mine utenfor gallerirommet, forteller Dolven. Dolven føler at hun representerer nåtiden til Sandnes. –Jeg jobber med det nyeste av teknologien, sier Dolven, om mange år kommer vi til å se tilbake på dette å tenke på hvor lite på vei vi egentlig hadde kommet teknologisk.

Bare én opplevelse
Det viktigste for Dolven er at folk skal få en opplevelse som er viktig for dem når de er på utstillingen hennes. – Så lenge det bare er ett menneske som opplever noe, er jeg fornøyd, sier Dolven. – Bra kunst gjør også at man føler seg litt smartere etter å ha sett på den, forteller Dolven.

Skolebesøk
9.trinn på Giske ungdomssole var på besøk i Galleri G 20. Oktober for å oppleve kunsten. Tankene og følelsene elevene fikk av å se og høre på filmen og lydinstallasjonen var blant annet gamle filmer, ekkelt, annerledes, død, å gå sin egen veg, kjøpesenter, togstasjon, spøkelser og ensomhet. Det var mange forskjellige tolkninger av utstillingen til Dolven. Det var til og med noen som ikke fikk noen tanker i det hele tatt når de utstillingen.

Før har Thora Dolven Balkan drevet med både foto (polaroidbilder), installasjoner og drevet galleri.

 

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Turid Gramstad Oliver

”Turi-design” gjør comeback

Tekst: Ingvild Ihle
Foto: Emma Olsson Hauge


I sammenheng med prosjektet Vitamin Sandnes, tar Turid Gramstad Oliver frem designerkunnskapene sine, og designer på porselen igjen for første gang siden 1980.

 

Fra 16. til 23. oktober vil et utvalg av ”Turi-design”-porselen være utstilt i Pastabakeriet i Sandnes. I tillegg har Oliver designet et helt nytt porselen som vil bli tatt i bruk i pastabakeriet i perioden. Turid har 20 års erfaring fra Figgjo porselenfabrikk, hvor hun har designet (”Turi-design”) porselen fra 1960 til 1980.  Dette er første gang hun designer på porselen siden hun var fast ansatt på Figgjo. Det er også blitt hengt opp store tegninger til utstilling i Pastabakeriet, laget av Turi.


Matinspirert

– Alt jeg har laget til denne forestillingen har med mat å gjøre og kan forbindes med noe spiselig, forteller Oliver. Når jeg designet porselenet valgte jeg å ha tegninger av for eksempel kyr, fisker og kyllinger. Utstillingen består av porselen, tegninger og fajanse.

Fullstappet åpning
Oliver er kjempefornøyd med utstillingen og tilbakemeldingene. – Jeg får veldig masse oppmerksomhet, sier Oliver smilende. – På åpningen den 16. Oktober var det helt fullt her inne på Pastabakeriet, og jeg har solgt over halvparten av utstillingen min allerede, noe jeg ikke hadde forventet, sier Oliver.

Hverdagsservise
Publikumet til Oliver er for det meste eldre mennesker.
– De eldre har et forhold til Figgjo, og mange hadde hverdagsservise fra Figgjo i hjemmet, forteller Oliver, det er mange som kommer til meg og forteller at de kjenner igjen designet fra når de var små. Den litt yngre gruppen av mennesker legger derimot ikke så godt merke til utstillingen i pastabakeriet.
– Det er mange mødre med barnevogner her på pastabakeriet, de er for opptatt av barnet til å legge merke til utstillingen, de legger ikke engang merke til at det er en utstilling her, sier Oliver.

Lene Andersen er en av de som med en gang gjenkjente designet på porselenet.
– Jeg ble helt vill inni meg når jeg så samlingen av porselenet, ”turi-design” har jo vært i alle hjem, sier Andersen som kjenner igjen flere av designene.

Fortid og nåtid
– Jeg valgte å bli med på dette prosjektet fordi jeg vil få folk til å se bakover, synliggjøre historien og vise det jeg har gjort i løpet av livet mitt , sier Turi. Hun skal representere fortiden og nåtiden. Det hun har laget har blitt til samlingsobjekt, og porselenet og Figgjo har blitt en del av historien til Sandnes.
– Vi må ta vare på fortiden, for alt vi gjør bygger på noe vi har gjort før, akkurat som denne utstillingen bygger på alt jeg har gjort oppigjennom livet mitt, sier Turi.


Oppleve kunst
– I Sandnes føler jeg at kunsten kommer i siste rekke, forteller Oliver. Men hun legger til at det har skjedd mange bra ting i det siste, både vågen videregående skole, kinokino, vitenfabrikken nevner hun.
Målet med prosjektet er å få kunsten ut til folket, fordi befolkningen i Sandnes ikke har så stort forhold til kunst. Vitaminprosjektet vil at kunsten skal komme lengre frem i rekken.

– Folk kommer til å falle oppi kunsten uten de vet det, ler Turid Gramstad Oliver. Hun håper at folk vil få en opplevelse i løpet av perioden, sier Oliver
Turi Gramstad Oliver forteller at det har vært veldig interessant å være med på dett prosjektet og at hun har funnet ut mye om seg selv.
– Jeg var ikke klar over hvor mye jeg faktisk har gjort, sier Oliver, i tillegg får jeg møte mange spennende kunstnere og nye mennesker.

Viktig
Oliver tror og føler at det har blitt viktigere med kunst, men håper at det kommer til å bety enda mer i fremtiden.
– Jeg tror at det er viktig at man får kunsten inn tidlig, allerede på barneskolen, slik at folk får peiling på kunst. Avisene kunne også vert flinkere til å opplyse om hvordan kunstnere jobber og hvordan det virker. Kunstneryrket er nemlig en tøff jobb, forklarer Oliver. Av årsakene til det nevner Oliver både hardt arbeid, variert inntekt, hodet er alltid på jobb og mye utgifter.
– Men når du først får det til, er det vanvittig kjekt! Vi får også bestemme over egen arbeidstid, blir aldri pensjonerte og vi holder oss hele tiden aktive i hodet.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Monica Winther

“Well I’m a west coast struttin’/ One bad mother/
Got a rattlesnake suitcase/Under my arm/
Said I’m a mean machine/ Been drinkin’ gasoline/
An honey you can make my motor hum/
I got one chance left/ In a nine live cat/
I got a dog eat dog sly smile/
I got a Molotov cocktail/ With a match to go
I smoke my cigarette with style/
An I can tell you honey/
You can make my money tonight” (2010)

Monica Winther har funnet navnet etter et vers fra bandet Guns N’ Roses – Nightrain. Hun både sprayer og maler på veggen, med fargerike og glade farger.

Tekst: Helene Broch
Foto: Lisa Marielle Hartvigsen

Posted in Uncategorized | Leave a comment